Den kostbare skyggesiden ved oppussing

De siste årene har høye strømpriser gjort etterisolering populært, spesielt i eldre hus. Men feil utført isolering kan gi store problemer. Mange tror at mer isolasjon alltid er bedre, men det er ikke nødvendigvis riktig. Isolerer du for mye på feil side av dampsperren, kan det bli kaldt og fuktig bak isolasjonen – perfekt grobunn for råte- og muggsopper. Dette gjelder særlig eldre hus, hvor konstruksjonen ofte er annerledes enn i nyere bygg.

En annen endring som kan føre til skade er ved å bygge på et tilbygg. For eksempel kan dette endre bygningsfysikken, eller man kan gjøre feil i grunnkonstruksjonen som fører til at fukt begynner å vandre opp fra grunnen, og inn i skillet mellom ny og gammel betong - og lage fuktskade i veggen.

En vanlig feil er også å bruke moderne materialer som ikke passer sammen med eldre konstruksjoner. For eksempel kan en tett maling eller plast under parkett i gamle hus hindre huset i å «puste», noe som kan føre til fukt- og råteskader. Jo eldre huset er, desto større er risikoen for slike problemer.

Når man gjør endringer ved huset sitt, er det generelt viktig å huske på å opprettholde husets konstruktive beskyttelse – det vil si å sørge for at selve konstruksjonen er bygget for å gi beskyttelse, og at materialene du bruker ikke utsettes for påkjenninger de ikke er ment til å tåle.

En annen ting man må være oppmerksom på, er risikoen for fuktskader i våtrom. På badet kan eksempelvis utett membran føre til alvorlige fukt- og råteskader. For eksempel kan det oppstå skader i overgangen mellom membran og sluk. Membran er et vanntett sjikt som legges på gulv og vegger i våtrom for å hindre vanninntrengning i konstruksjonen.

Råteskader oppstår når treverk utsettes for fukt over tid, slik at råtesopper får fotfeste. Hvor raskt skaden utvikler seg, avhenger av fukttilgang, temperatur og type råtesopp. Ekte hussopp, kjellersopp og hvit tømmersopp er blant de vanligste råtesoppene i norske boliger. Disse soppene bryter ned treverkets struktur, og kan i verste fall føre til omfattende og kostbare skader på huset.

Råteskader oppstår ofte når vi gjør endringer ved huset. Dette kan være:

• Etterisolering uten å forstå husets oppbygning
• Byggefeil ved oppføring av tilbygg
• Materialvalg som ikke «puster» sammen
• Utett membran på baderom

Før du går løs med hammer og drill, er det noen enkle, men viktige ting du bør sjekke:

Har du kryp- eller blindkjeller?
Gamle uinnredede kjellere, krypkjellere og blindkjellere er i utgangspunktet en risikokonstruksjon. Årsaken er ofte at det ikke er isolasjon eller dampsperre under betongen ned mot grunnen. Det kan føre til skader. Legger man for eksempel plast under parkett på gulvet over kan det føre til fukt i undergulvet. En annen utfordring kan være å etterisolere gulvet over, som kan kutte varmetilførselen ned til krypkjelleren og gi lavere temperatur og økt fuktighet, som igjen påvirker materialene.

Hvordan er huset ditt bygget?
Gamle hus er ofte gode å bo i, men å endre på de er en stor utfordring. Risikoen er å blande nye og gamle materialer uten å vite hvordan disse fungerer sammen. Det kan komme overraskende på når nye materialer i et gammelt hus reagerer på fukten som vandrer i konstruksjonen. Skal man gjøre endringer, er det hvert fall viktig å huske på å ha det tetteste materialet på den varmeste siden.

Moderne bygg er ofte ekstremt tette og godt isolerte. Vi må derfor ventilere disse ofte med balansert ventilasjon. Balansert ventilasjon gjør at luften hele tiden blir byttet ut, noe som igjen kan gi et veldig tørt inneklima – spesielt vinterstid. Eksempelvis kan parketten krympe om vinteren.

Hva slags klima bor du i?
Bor du et sted med mye regn, må du tenke på husets ytre – eller “regnfrakken”. Klimaendringer fører til mer ekstremvær, som styrtregn og økt trykk fra vind. Når klima blir mer komplisert, er det viktig å se på hvordan man skal klare å forberede seg og forebygge.

Hvilke materialer velger du?
Materialer som ikke puster, eller reagerer ulikt på fukt, kan skape problemer. Kombinasjoner av plast, gips og treverk må vurderes nøye. Gamle hus består ofte av store, grove trematerialer som har en veldig god evne til å oppta fukt fra luften og å avgi fukt når det blir tørrere igjen. Derfor kan det forstyrre bygningsfysikken om man for eksempel introduserer et plastmateriale. Moderne bygg har dårligere evne til å oppta fukt, og materialene kan lettere få muggvekst.

Oppussing kan være fantastisk – men det må gjøres med forsiktighet. Her er noen råd for å gjøre det riktig:

• Etterisoler med forståelse – det er en risiko for å endre på temperaturene i konstruksjonen
• Tilpass tiltakene til bygget ditt og stedet – en løsning for ett bygg fungerer ikke nødvendigvis for et annet
• Vedlikehold jevnlig – tak, vegger og kjeller må sjekkes
• Bruk fagpersoner som kan bygningsfysikk om du er usikker

Oppussing skal være en mulighet for å gjøre nye tilpasninger og gode valg som varer over tid. Men oppussing handler om mer enn estetikk. Det handler om å forstå hjemmet ditt, historien – og stedet det står. Med riktig kunnskap og lokal tilpasning kan du unngå råteskader, sikre et sunt inneklima og få et hjem som varer.

Så før du setter i gang med oppussing – om det skulle være tilbygg, etterisolering eller nytt gulv – spør deg selv: Har jeg tenkt på dette?