Vedlikehold er den beste investeringen

I en hektisk hverdag er det lett å overse småfeil ved boligen. Du legger tross alt ikke like lett merke til en lekkasje i taket som et hull i tanna. Men å ikke ha oversikt over hva som må fikses, eller gjennomføre tiltak, kan bli svært dyrt på sikt.

Kanskje du overser taklekkasjen over tid? Kanskje du tenker at det ikke er så farlig at taket har ligget litt over sin estimerte levetid på 40 år?

Det kan du fort angre på noen år senere, når lekkasjen har ført til en solid råteskade i undertaket, og regnestykket er nådeløst: Hadde du gjort enkle tettetiltak fra start kunne prisen fort blitt halvparten av hva det koster å fikse råteskaden.

Det er rett og slett lønnsomt å vedlikeholde. Slik tar du runden:

Er taket tett?

For å unngå taklekkasje må du først sjekke at takpappen eller taksteinen er hele og uten sprekker – skadet takstein bør byttes ut med én gang. Sørg også for at beslagene – det vil si “sømmene” i taket - er tette. Har du mose eller annen vekst på taket? Fjern det. Husk også å rense takrennene og sjekk at vannet fra nedløpet ledes bort fra grunnmuren. For å sikre riktig vedlikehold av taket må du være klar over levetiden. Takpapp og shingel holder normalt i rundt 30 år, mens takstein kan vare i 40-75 år.

Er ytterveggene tette?

Ytterkledningen er husets første forsvar mot vær og vind. Her er det viktig å se etter sprekker eller åpninger mellom bordene, og være obs på buler og bobler i malingen som kan avsløre fukt eller råte. Kjenn etter om treverket er malt, tørt og fast i underkant av kledningen. Med en skrutrekker kan du sjekke at ikke bjelken som er lagt på grunnmuren gir etter på grunn av fuktskade. Har malingen begynt å flasse eller se matt ut? Da kan det være tid for en vask og et nytt strøk maling.

Er overgangene tette?

Overgangene mellom vinduer, dører, tak, pipe og ventiler er husets svake punkter, for her kan det samle seg fukt. Derfor er det viktig å kontrollere at alt er tett og riktig utført i disse områdene. Se nøye på “karmen” - på fagspråket kalt vannbrettet - over og under vinduer og dører. Det skal være et fall utover som leder vannet bort, og minimum 6 mm dryppkant fra vannbrettet til kledningen ovenfor for å hindre at vannet som treffer brettet skal sprute opp i kledningen. Sjekk også at det ikke kommer vann inn bak beslaget – det vil si “rammen” rundt. Om du har trapp, terrasse eller balkong tett inntil kledningen, bør du sørge for at det er minst 15 cm klaring fra terrenget og opp til panelet.

Lukter det rart i kjelleren?

Kjelleren blir lett oversett, men fukt her er ofte grobunn for alvorlige råteskader. Den typiske “kjellerlukten” er ikke bare ubehagelig – den er et tegn på fukt og bør undersøkes nærmere. På vinteren bør du lufte, mens sommerstid bør du stenge av for å hindre varm og fuktig luft i å sive ned og skape kondens. Bruk lommelykt og se etter tegn på skade – jo tidligere du oppdager en eventuell fukt- eller muggskade, jo enklere er det å gjøre tiltak.

Spesielt krypkjelleren kan være en skjult kilde til fukt og råte, men med noen enkle grep reduserer du risikoen: Unngå å bruke rommet til lagring av treverk, sørg for at du har en luke til å inspisere jevnlig og dekk grunnen med en dampsperre. Vann fordamper nemlig hele tiden fra grunnen og risikerer å øke fuktigheten i luften, som igjen påvirker gulv og bjelker (Les mer: Artikkel om oppussing).

Hva med loftet?

Også loftet bør sjekkes jevnlig. Misfarging i takplater kan være et varsel om lekkasje eller kondens. Kontroller for lekkasje ved å sjekke at taket og eventuelle loftsvinduer er helt tette. Ofte er problemet på loftet kondens. Dette skyldes stort sett utett dampsperre. Dampsperre er den plasten som man legger på den varmeste overflaten av bygget. Huller i denne, typisk ved downlights eller gjennomføringer, fører til stor fuktvandring opp på loftet hvor det er kaldere overflater. Sjekk at rør og kanaler fra innvendige rom er isolert på loftet. Pipa bør også stå på listen over sjekkpunkter i forbindelse med loftet. Her er det typisk åpninger for fukt å trenge inn.

Slik bør ikke senga stå

Har du plassert sengen din ut mot yttervegg? Da bør du sjekke veggen bak for mugg, og vurdere å lage et lite glippe for å unngå kondens.

I resten av huset bør du ha særlig fokus på kjøkkenet og badet. Dårlig ventilasjon er en vanlig årsak til kondens, spesielt på bad og kjøkken der vann og damp er en del av hverdagen. Sørg derfor for at avtrekk og ventiler fungerer som de skal ved å holde de rene og åpne, og at dampen faktisk forsvinner etter dusj og matlaging. Ved å skifte ut luften sørger du for å holde luftfuktigheten lavere. Dersom tiltakene mot kondens ikke gjør situasjonen bedre, bør det undersøkes av fagperson.

Sjekk også etter lekkasjer bak vasker og benker. Oppdager du ødelagte fuger, fliser som sprekker opp eller buler i gulvet kan det være tegn på fuktskade.

Med tiltakene over er du på god vei til å bli ekspert på vedlikehold. Du må bare huske på to ting til:

Energitilførselen

Har du lagt merke til at mange gamle hus har peis i nesten alle rom? Dette er ikke bare for hygge og komfort, men også med på å holde bygget ved god helse. Får ikke huset riktig mengde varme tilført vil det nemlig skape bedre vekstforhold for råte. Hva som er riktig mengde energitilførsel til ditt bygg vil variere ut fra bygningstype og byggeår.

Miljøet

Boligen vil også påvirkes av miljøet det står i. En stavkirke i tre trives for eksempel bedre på relativt tørre Hamar enn i Bergen. Når du skal gjøre vedlikeholdstiltak på huset, så spør deg selv om det du gjør, og materialet du bruker, tar hensyn til miljøet bygget står i.

Ved å ta hensyn til disse faktorene, gjør du vedlikeholdsjobben enklere og billigere.